Islandshesten er spesiell siden den har fem gangarter, nemlig tølt og pass ved siden av grunngangartene : skritt, trav og galopp. Men ikke alle islandshester har alle fem gangartene, det skilles mellom 5-gjengere (tølt, pass og de tre andre gangartene skritt, trav og galopp), 4-gjengere (som har tølt ved siden av de andre gangartene) og 3-gjengere som er islandshester som verken går tølt eller pass

Skritt (fetgangur på islandsk) er en firtaktig gangart uten svev. Hesten har hele tiden kontakt med underlaget. Skritt er den eneste gangarten som ikke er elastisk, fordi bena støtter underlaget lengre enn de svever. Benas rekkefølge i skritt er: venstre bak, venstre framme, høyre bak og høyre framme. Skritt skal være jevn rytmisk, og hesten skal "gå gjennom kroppen". I skritt bruker hesten flest muskelgrupper

Trav (brokk på islandsk) er en totaktig gangart med svev. De diagonale benpar flyttes samtidig. Benas rekkefølge i trav er: høyre bakben og venstre forben samtidig, og venstre bakben og høyre forben samtidig. Mellom hver benflytting svever hesten i luften ett øyeblikk

Galopp (støkk på islandsk) er en hurtig tretaktet gangart (ga-de-gung, ga-de-gung). En beskriver galopp med enten høyre eller venstre galopp. Benas rekkefølge i høyre galopp: venstre bakben, høyre bakben og venstre forben samtidig (diagonale benpar), høyre forben, og et svev. Benas rekkefølge i venstre galopp blir da: høyre bakben, venstre bakben og høyre forben, venstre forben, og et svev. Enkelte islandshester kan til tider gå en veldig ubehagelig galopp som heter kryssgalopp, da går hesten høyre galopp med forbena og venstre galopp med bakbena (eller omvendt). Dette er ikke en riktig galopp!!

Tølt ( heter tølt på islandsk også) er en bløt, fjærende og lateral gangart uten svev,
hvor hesten skiftvis setter venster bakben, venstre forben, høyre bakben og høyre forben. Takten er firdelt og rytmisk som en tromme. Det finnes forskjellige typer tølt: ren tølt, naturtølt, passtølt og travtølt.

Naturtølt er hvis hesten foretrekker tølt framfor andre gangarter, og hesten tølter selv uten rytter på. Naturtølt har normalt en ren firtakt, og ofte har hesten lav og små bevegelser, for å økonomisere kreftene sine. Hvis ikke ville den ikke ha valgt tølt som sin naturlige gangart. Naturtøltere er av samme grunn ofte behagelige å ri når de får gå i sitt eget tempo, men det er ikke så ofte de utvikler seg til suksessrike konkurransehester.

Ren tølt er en betegnelse, som dekker en helt regelmessig firtaktet tølt. Foruten mange naturtøltere er det mange 4- og 5-gjengere, som kan gå ren tølt, og det er blant disse vi finner de beste konkurransehestene. Tølten til 4- og 5-gjengere har ofte de store, elastiske bevegelsene som blir vurdert høyt. All ren tølt skal på en hard overflate høres ut som en helt regelmessig 1-2-3-4 metronomtakt.

Passtølt har også de fire taktslagene, som karakteriserer tølt, men det er en forskyvning i intervallene mellom taktslagene. De to samsidige ben treffer jorden med kortere tidsintervall enn de diagonale, dermed blir takten 1-2, 3-4. Ren sakt passtakt går under betegnelsen grisepass (lull på islandsk), som er en ubehagelig gangart. Det faktum at passtøltere ofte har flate bevegelser gjør at mange forveksler dem med naturtøltere. Det er ingen fast grense mellom gruppene. Det er kun takten som karakteriserer passtølt, og ikke de flate eller små bevegelsene som også en naturtølter kan ha.

Det er takten som karakteriserer travtøltere, og ikke de eventuelle høye beinbevegelsene. En travtølter har fire taktslag med kortest avstand i diagonalen, altså: 1, 2-3, 4-1 osv, med størst tidsintervall mellom 1 og 2 og mellom 3 og 4.

1-2-3-4 betyr: venstre bakben (1), venstre forben (2), høyre bakben (3), og høyre forben (4). Legg merke til at rekkefølgen alltid er lik samme hvilken type tølt hesten går, men det er takten som skiller mellom typene

Pass ( skeið på islandsk ) er en hurtig, totaktig gangart med svev. Samsidige benpar beveger seg samtidig. Flyvende pass er veldig anstrengende for hesten. Derfor bruker man gangarten kun til konkurranseridning og oppvisninger og kun over en kort distanse på 150 eller 250 meter. Ikke alle hester kan lære å gå flyvende pass, det krever nemlig at hesten har vilje og romslige bevegelser. En del hester går istedenfor den ubehagelige "gangarten" grisepass, som anses for feil.